Når man leser om krypto i avisen og på nettet er det noen ting som går igjen, Bitcoin prisen går opp eller ned, krypto blir brukt i illegale transaksjoner eller noen har blitt lurt. Bitcoinprisen har historisk vært ganske volatil (gått mye opp og ned) og kommer nok til å fortsette å gjøre det fremover til markedet blir gjennomregulert og de institusjonelle investorene for alvor gjør sitt inntog. Illegale transaksjoner eller hvitvasking av penger vil nok alltid finne sted, i alle markeder. Til tross for at det blir pratet mye om det i relasjon til krypto er det snakk om småpenger i forhold til det som foregår utenfor krypto. En av kjennetegnene ved blokkjedeteknologien er at alle transaksjoner blir logget på kjeden og jo er derfor lesbar av alle og enhver. Det er noen blokkjeder som ikke har åpne transaksjonslogger som Monero og ZCash, men disse er i mindretall. Så i stedenfor å prate om Bitcoin og hvitvasking la oss dykke ned i noe som anngår oss alle, scams!

Det finnes veldig mange forskjellige forskjellige måte man kan bli forsøkt svindlet på i krypto. Det er derfor veldig viktig å ha tungen rett i munnen og ta alt litt rolig. Det er stor sannsynlighet for at ved å ta seg god tid og undersøke litt vil man unngå de aller fleste svindelforsøk.

Alt som blir bygget i krypto er open-source og kan derfor kopieres av hvem som helst (som kan forstå og implementere koden). Det å kopiere et prosjekt og implementere det under nytt navn kalles for et Vampire Attack. Sushiswap for eksempel var et vampire attack på Uniswap. Det er mye penger i krypto og mange venture fond som investerer i selskapene. Dette har lokket mange utviklere og mange som ønsker å være med på reisen. Som et resultat av dette har byggingen av samfunn og økosystem rundt prosjektene blitt helt essensielt for å differensiere seg og for å selge produktet sitt.

For å bygge en sosial tilhørighet rundt produkt og prosjekt brukes Discord. Discord er en VoIP, voice over internet protocol. Discord kan se på som en sosial meldingstjeneste. Et prosjekt kan lage forskjellige kanaler hvor man kan prate om forskjellige aspekter ved et prosjekt.

Med bygging av sosiale samfunn hvor man blir belønnet for å delta skaper man gode arenaer for både positiv interaksjon og for å lure andre. Et eksempel på dette kan du se under. Jeg stilte et spørsmål i en av kanalene og får så en privat melding av en som utgir seg for å være support. Dette er en vanlig måte å lure noen til enten å gi fra seg passordet sitt eller sende tokens til en adresse de gir deg.

En annen vanlig svindelmetode er å lage nettsider som er veldig like som den offisielle nettsiden til prosjektet. De sender ut link til nettsiden med en tilhørende adresse hvor man skal sette inn tokens for å stake eller minte en NFT. Det er derfor viktig å ikke trykke på andre linker enn de offisielle linkene i en Discord server. Er du i tvil sjekk! En, to, tre ganger, så mange ganger du trenger for å føle deg sikker. Du føler deg kanskje litt dum der du sitter og sjekker, men det er du ikke. Dum er den som ikke sjekker, det er det mange som har erfart i ettertid.

Den neste er prosjektet som virker så bra, men som viser seg å ikke ha noe innhold. Dette er noe man ser en del i NFT delen. De fleste nyere NFT prosjektene er bygget rundt det å etterligne CryptoPunks/BAYC modellen i form av å lage 10 000 unike bilder rundt et tema. Man viser frem noen variasjoner av disse, lager en Discord og så inviterer man folk. Fordi NFTer har eksplodert i pris har denne delen fått veldig mange nye prosjekter. Det er veldig mange prosjekter og mange som har tjent veldige summer på å kjøpe NFTer. Det er også utfordrende å vite hvilke prosjekter som vil bli bra så da er det mye fomo. Så når prosjektet blir lansert så minter du en NFT, kanskje flere. Så slutter plutselig kommunikasjonen i Discord serveren og du sitter igjen med et bilde av noe uten noen særlig verdi.

Det er derfor viktig å sjekke hvem det er som står bak prosjektet og forsøke å få så mye informasjon du kan. Desto mer som blir lovet desto mer skeptisk kan man være, men vær alltid skeptisk.

Mange former for svindel kan du avdekke ved å gjøre litt research og være litt kritisk. Når det er sagt så kan det fremdeles være at du går i en felle av og til. Det som er viktig er å gjøre små transaksjoner hvis du ikke er helt sikker på noe, men fremdeles vil forsøke.

Crypto (eller Krypto) er det navnet man ofte hører når det snakkes om blockchain, bitcoin og alt annet i det tilhørende universet. For å forstå hvorfor det kalles for Krypto, utover at det har noe med kryptografi å gjøre, er det greit å først sette seg inn i hva blockchain (eller blokkjedeteknologi) er for noe. Som navnet avslører så har det noe med blokker og kjede å gjøre.

Litt bakgrunn​

I 2008 ble det utgitt en white paper (en rapport) av en anonym person/gruppe personer som kalte seg Satoshi Nakamoto. Denne rapporten detaljerte hvordan en digital valuta kunne skapes ved hjelp av blokkjedeteknologi. Problemet med digitale penger eller andre digitale gode var alltid hvordan man kunne unngå at disse ble kopiert og hacket av andre. Nakamoto presenterte en løsning på dette problemet ved hjelp av blokkjedeteknologi med visse restriksjoner på mengden «penger» som kunne produseres.

I dag​

Normalt sett så vil man sende en transaksjon via en mellommann (banken). Pengene man har i digital form har man i en bankkonto som er hos en bank. Når man betaler for noe så sendes pengene fra min konto til din konto, begge to er i en bank. Altså er alle de digitale pengene, med tilhørende transaksjoner, tall i en database hos en bank. Tanken bak Bitcoin var å lage en digital valuta (valuta er ikke helt presist, noe vi kan gå inn på ved en senere anledning) som ikke var avhengig av en mellommann. Problemet man får når man ikke har en mellommann er dobbel bokføring. Altså hvordan er jeg sikker på at du ikke beholder pengene du sender meg hvis jeg er avhengig av at du «sletter» disse hos deg etter du har sendt de til meg?

Blokkjedeteknologi​

La oss begynne med det første – en blokk. En blokk kan ses på som et ark. På dette arket kan det registreres transaksjoner. Et ark kan inneholde et visst antall transaksjoner. Når arket er «fullt» sendes det gjennom en Hash-funksjon. Dette er en kryptografifunksjon som gir arket en unik ID. Når det første arket er fullt begynner man å registrere transaksjoner på et nytt ark. Dette arket blir stemplet med den unike IDen til arket før og når det er fullt går det gjennom en tilsvarende hash-funksjon som gir arket sin egen unike ID. Det samme skjer med arket som kommer etter. Hvert ark har to IDer, sin egen unike og den unike IDen til arket før. Som et resultat blir arkene knyttet sammen i en rekke og man får en kjede.

Det er skritt en, forstå hva en blokk er og hvordan de kobles sammen til en kjede. Skritt to er å forstå hvordan en blokk blir sjekket og hvorfor den er så vanskelig å endre eller hacke. Vi tar utgangspunkt i strukturen til en Bitcoin blokkjede – forskjellige blokkkjeder har forskjellige varianter av elementene som følger. Det krever flere litt mindre skritt og vi må innom:

• Mining
• Hvor blokkjeden befinner seg
• og hva som skjer hvis man prøver å endre noe i en blokk

Mining er noe de fleste har hørt om, men det kan være greit å friske litt opp i hva det er. Mining, eller Proof of Work (PoW), er en måte å validere at en blokk inneholder korrekte transaksjoner. Hver blokk i kjeden har i tillegg til en unik ID også en tallrekke som kalles for nonce. Denne tallrekken er svaret på et matematisk problem som man må gjette seg frem til. Riktig tallrekke (nonce) for en gitt blokk gir korrekt unik ID.

La oss ta et eksempel.

Blokken med transaksjoner er full. Vi kjører det gjennom kryptografifunksjonen (hash-funksjonen). På andre siden får det tildelt ID# 99 og Nonce 78. De som skal sjekke at blokken har riktige transaksjoner må gjette seg frem til Nonce 78, som vil matche med unik ID# 99. De som klarer å gjette seg frem til Nonce 78 først, får betaling i form av en kryptovaluta for den blokkjeden de har minet for. Tiden det skal ta å mine en blokk er satt til å være en konstant. Som et resultat blir det matematiske problemet vanskeligere/enklere når det blir flere/færre som miner en blokk. Mer om mining kommer under, men først litt om hvor blokkjeden er.

Desentralisering​

Når noen ønsker å mine f.eks Bitcoin må de laste ned hele blokkjeden til sin data. Det vil dermed si at blokkjeden befinner seg veldig mange steder samtidig, men er helt identisk alle steder. Altså er blokkjeden desentralisert og ikke avhengig av en sentral database, slik som tradisjonelle selskaper er. Det vil si at så lenge en datamaskin i verden har blokkjeden vil den bestå. Dette løser et kjent problem som omhandler redundans, som vi ikke skal gå innpå her. Det løser også utfordringen med dobbel bokføring.

Mining cont.​

Tilbake til mining med å bygge videre på eksempelet. Vi benytter igjen blokken omtalt tidligere. Den som minet blokken gjettet seg frem til at Nonce var 78. Alle de som miner må som sagt ha en kopi av kjeden og «laster» ned siste blokken. Da validerer de at Nonce 78 stemmer med den unike ID’en ved å skrive 78 i Nonce feltet for å se at det stemmer med den unik ID’en. Hvis det ikke gjør det vil ID’en være en annen enn det som er forventet og forslaget vil blir forkastet og det må gjettes på Nonce igjen til den stemmer. Blokken blir så logget (hektet på kjeden) og man begynner å gjette hva som er riktig Nonce for neste blokk. Alle gjetter på samme Nonce på samme tid. Den som løser den matematiske gjetteleken først vil bli tildelt en bitcoin som belønning for å ha gjettet svaret. Siden vanskeligheten på gjettteleken varierer vil belønningen være konstant, som betyr at tilført mengde bitcoin er konstant. Alle som gjetter på svaret vil være tilkoblet blokkjeden og vil kjøre det som heter en node. En node er tilkoblingspunktet til blokkjeden og er et begrep som det kan være greit å huske.

Longest chain og hvem som bestemmer​

Et lite skritt til, longest chain. Det er en del her i verden som er helt bokstavelig og longest chain er det. Den lengste kjeden. Det det vil si, er at det er den lengste kjeden som er sannheten for blokkjeden. Naturlig nok så vil den lengste blokkjeden inneholde den første blokken (denne kalles for Genesis). Dette gjør det sånn at hvis man ønsker å endre på en blokkjede så må man ha den lengste kjeden som igjen betyr at endring i en transaksjon i kjeden krever endring av hele kjeden fra den blokken og frem til siste blokk. For å mine en blokk trenger man 51% av nettverket på sin side. Grunnen til det er at når man laster ned blokkjeden så er det flertallet som bestemmer og flertallet er 51% eller mer. For å mine en hvilken som helst blokk i kjeden trenger man 51% eller mer av nettverket. Som vi var inne på tidligere så henger blokkene sammen i en kjede fordi de har sin unike ID og den unike ID’en til blokken før. Når en blokk får endret informasjon må denne mines på nytt og ID’en blir endret. Den vil dermed ikke passe med den blokken som kommer etter. Denne må så mines på nytt, som vil si at den som kommer etter ikke stemmer og må mines, osv. Det fører dermed til at alle blokkene i kjeden etter må mines igjen. Med behov for 51% av nettverket for å mine alle disse blokkene vil det ikke bare være tilnærmet umulig, det vil også koste veldig mye å gjøre det.

Så for å oppsummere (TLDR):​

• En blokkjede er en kjede bestående av blokker, hvor en blokk inneholder transaksjoner
• Kryptografi brukes til å validere blokkene ved bruk av genererte tall og ID’er
• Blokkjeden er desentralisert og alle som skal mine må ha en kopi
• Mining = matematisk gjettelek
• Bitcoin er en belønning for å gjette riktig og tilhører en bestemt blokkjede (det finnes en god del andre)
• Man må ha mer enn 51% av nettverket for å validere transaksjoner

Velkommen til blokkjede 102, oppfølgeren til blokkjede 101. Sammen gir disse kursene deg 10 tokens som du kan stake i en pool som validerer blokkjeden. For å forstå hva dette vil si i detalj og kunne ta i bruk disse imaginære tokensene så må vi forstå de forskjellige konseptene.

Proof of Stake​

I blokkjede 101 gikk vi gjennom Mining/PoW og betalingen man får i form av Bitcoins når man validerer transaksjoner for dette nettverket. De to store PoW blokkjedene er de mest kjente, Bitcoin og Ethereum, hvor Ethereum er i gang med prosessen for å migrere fra PoW til Proof-of-Stake PoS. Som i et PoW nettverk må man også i et PoS nettverk ha majoriteten av stemmene for å kunne validere transaksjoner. I PoW bestod det av mengde datakraft eller gjettekapasitet, mens det i PoS består av mengde coins. På samme måte som man får utdelt Bitcoins ved å delta i gjetteleken, får man utdelt andre tokens for å «stemme» over transaksjoner i et PoS nettverk. Disse to systemene er på mange måte veldig like.

PoS kan derfor sees på som et representativt demokrati hvor man får betalt for å verifisere transaksjoner. Når man stiller mynter som sikkerhet vil det si at hvis man endrer på en transaksjon eller hjelper andre å få gjennom en falsk transaksjon mister man en viss andel av det man har stilt som sikkerhet når man blir tatt. Man risikerer dermed å miste store verdier hvis man forsøker å lure systemet. Fordelen med PoS er at det ikke krever noe datakraft å validere og man dermed ikke har et stort behov for energi, så samme måte som et PoW nettverk har. Alle andre Layer 1’s bruker PoS.

Noen av de mest kjente Layer 1’s​

De som skal validere transaksjoner for blokkjeden i PoS må som regel ha over et visst antall coins for å kunne sette opp en node. For Ethereum er det sånn at du trenger 32 ETH og akkurat 32 ETH, mens for andre varierer det. For at man skal kunne få nok lager man gjerne en staking pool hvor de som har noen coins eller ikke ønsker å sette opp sin egen node kan sette inn sine coins. De vil da får utbetalt en viss prosent på disse coinsene som regel betalt i samme coin. Denne prosenten du får utbetalt kan komme fra flere forskjellige steder alt etter hvordan kontrakten til denne blokkjeden er satt opp.

Kontrakten kan være satt opp slik at når den blir publisert så blir det automatisk laget et x antall tokens/coins. Det er på forhånd satt hvor mange y av disse x som skal bli satt av til å belønne de som validerer blokker/transaksjoner.

Kontrakten kan også være satt opp slik at coins/tokens blir brent når transaksjoner blir gjennomført. Dette fører til at mengden tokens/mynter går ned og verdien av de som er låst for validering går opp.

Kontrakten kan også være satt opp til å generere en viss mengde nye tokens/mynter per sekund/minutt/dag som betaling for validering. Dette er tilsvarende slik det fungerer for Bitcoin.

Kontrakten kan også være satt opp slik at man får utbetalt prosenter av inntektene som blir generert av transaksjoner på blokkjeden.

Du er klar for å stake tokens og få betalt renter på disse! Hvis man har gått til innkjøp av en token/mynt er dette en bra måte å tjene ekstra mynter/tokens på. Bare husk å sjekke hvor du setter inn pengene!

Oppsummering:​

• PoS er validering av transaksjoner/blokker ved å stille coins/tokens som sikkerhet
• De fleste Layer 1’s bruker PoS
• Du vil stort sett får betalt i samme coin som du staker
• Det finnes flere måte å betale på
• Alle kan validere ved å sette opp en node

Ethereum er den nest største omsettbare kryptoen i verdi, etter Bitcoin, og er den nest mest kjente. Den er en Layer 1 og er i kryptoverden en gammel blokkjede som har satt standarden for mye av det som blir gjort i dag. Da den ble lansert av Vitalik Buterin i 2016 bygget den på Proof of Work for validering av transaksjoner. Det har over tid vist seg at denne metoden har sine begrensninger, spesielt med tanke på energikonsum og skalerbarhet.

Energikonsum: Ved å bruke datakraft for å løse matematiske problemer, hvor den som har mest datakraft blir belønnet høyest, vil det bli en oppbygning av datakapasitet. Litt som et våpenkappløp hvor man hele tiden må skaffe seg flere og større våpen for å holde tritt, må man skaffe seg mer dataprosesseringskapasitet og bedre utstyr. Det som i begynnelsen kunne gjøres på en laptop trenger man nå et lite datasenter for å gjøre. Dette har ført til at det blir brukt mer og mer energi på utvinning av cryptoer som bruker Proof of Work (Ethereum og Bitcoin). Mange har argumentert for at dette er med på å gjøre energi dyrere og er dårlig for klimaet fordi energi i de fleste tilfeller genererer utslipp av klimagasser.

De som forsvarer bruk av Proof of Work versus klima argumenterer for at utvinningen av f.eks Bitcoin gjør energiproduksjon mer lønnsomt fordi prisene går opp, som igjen vil gjøre investeringer i fornybar energi mer lønnsomt. Det argumenteres også for at Bitcoinutvinning effektiviserer energikonsumet fordi det bruker mest energi når det er mest tilgjengelig og på den måten ikke stjeler energi fra de som benytter det i dagliglivet. Det vil dermed si at de kan kjøre for fullt om natten eller når man er på kontoret og på den måten genererer de ekstra inntekt for strømselskapene som igjen kan stimulerer til utbygging av produksjon. Et tredje argument er at Ethereum og Bitcoin, og andre cryptoer er ment å erstatte og effektivisere markedet og produkter.

Skalerbarhet Med Proof of Work har man ikke mulighet for å dele blokkene i mindre deler og validere disse. Hadde man gjort det ville man ha behov for mye mindre datakraft enn 51% for å ta over den delen av kjeden. Altså, i en distribuert hovedbok (listen over alle transaksjonene) kan man splitte opp listen i mindre deler hvor transaksjonene ikke er avhengige av hverandre. Dette kalles sharding. Når man gjør denne delingen så vil man også splitte valideringsnettverket. Det vil si at man kan sitte igjen med 10% av nettverket som validerer den ene listen og 90% som validerer den andre. Kjeden blir da sårbar for å bli angrepet fordi man ikke trenger så mye datakraft for å gjøre det.

Denne utfordringen kan man løse med Proof of Stake og Ethereum har defor bestemt seg for å gå gradvis over til PoS.

Ethereum og PoS Grunnet begrensningene med bruk av PoW og da spesielt skalerbarheten begynte Ethereum å gå fra PoW til PoS. 1 desember 2020 lanserte Ethereum The Beacon Chain som er en parallell kjede til det som kalles for Ethereum Mainnet (som er PoW) og som benytter PoS. Planen er at disse to parallelle kjedene skal fusjoneres til en kjede i det som har fått navnet «the Merge». For øyeblikket er det derfor to kjeder som løper parallelt for nettverket og spørsmålet er hvorvidt the merge fungerer og om den vil løse de utfordringene som Ethereum har.

Layer 2

Skalerbarhet er en utfordring for blokkjeder. Visa prosesserer f.eks 24 000 transaksjoner i sekundet (tps), mens Ethereum gjør 15-30 tps og Bitcoin gjør 3.3-7 tps. Det blir da vanskelig å overbevise noen utenom de som er religiøst opptatt av blokkjede om at disse kan være utfordrere til de løsningene man har i dag. Det har derfor blitt lansert forskjellige løsninger som kan være med på å øke antall transaksjoner i sekundet slik at de blir fullverdige utfordrere.

1. Gå bort fra desentraliseringsprinsippet. Dette er noe Solana har gjort.
2. Sharding
3. Layer 2

En layer 2 er en protokoll som er bygget oppå en annen blokkjede (layer 1). Utfordringen med å prosessere transaksjoner er at alle skal valideres i blokken og dette skal gjøres desentralisert og med majoritet. Tanken bak en layer 2 er at denne kan prosessere transaksjonene for layer 1 og så kan layer 1 validere disse samlede transaksjonene. Altså kan det meste at dataen og transaksjonene bli validert «off-chain» i en layer 2, mens layer 1 kan validere at layer 2 har validert transaksjonen. Man får da sikkerheten til en layer 1 og transaksjonshastigheten til en layer 2.

Det er hovedsak tre måter man kan strukturere en Layer 2 på:

1. Plasma
2. Optimistic rollup
3. Zero Knowledge rollup

De kan du lese mer om her. Kort fortalt så samler de transaksjoner i grupper og sender oversikten til layer 1 for å valideres. Det er litt forskjellig hvordan de gjør dette, men informasjonen som må valideres av layer 1 går betraktelig ned.

De mest kjente og største layer 2ene er Arbitrum og Optimism for Ethereum.